Kostnadsrisiko på porteføljenivå – muligheter for aggregering av kostnads- og usikkerhetsanalyser fra investeringsprosjekter
Om publikasjonen
Størrelse
3 MB
Språk
Norsk
Forsvarsinvesteringer innebærer betydelig usikkerhet. Sluttkostnadene for prosjekter kan ende opp både langt over og langt under kostnadene som opprinnelig ble anslått. For å vise kostnadsusikkerheten estimeres prosjektkostnader ofte som et spenn med ulike sannsynlige utfall. Spredningen i disse utfallene er det vi typisk kaller kostnadsrisiko.
Hvis de faktiske kostnadene blir høyere enn det som var lagt til grunn i styringen, kan dette ha alvorlige følger for forsvarsevnen. Om ikke et annet prosjekt samtidig og proporsjonalt går under sine planlagte kostnader må de økte kostnadene møtes med forskyvninger, nedskaleringer eller overføringer fra driftsmidler til investeringsmidler. Alle disse kan svekke forsvarsevnen. For å unngå unødvendige svekkelser i forsvarsevnen er det derfor viktig å styre kostnadsrisikoen og kostnadsusikkerheten i investeringsporteføljen.
Kostnadsrisiko på porteføljenivå har frem til i dag ikke blitt analysert i forsvarssektoren. I denne rapporten foreslår vi metoder for å estimere og analysere kostnadsrisiko på porteføljenivå. For å illustrere metoden samler vi inn kostnads- og usikkerhetsanalyser fra ti forsvarsprosjekter. Sammen danner disse prosjektene en miniportefølje. For denne miniporteføljen beregner vi porteføljerisiko, analyserer de forskjellige komponentene som utgjør risikoen og beskriver risikodrivere. Metoden vår illustrerer hvordan kostnadsrisiko kan synliggjøres på porteføljenivå, og kan bistå dem som styrer forsvarssektorens investeringer. Gjennom å analysere porteføljerisiko slik vi viser i denne rapporten, kan porteføljestyrere få bedre oversikt over kostnadsrisiko. Dette setter forsvarssektoren i stand til å identifisere både risikodrivere og effektive tiltak for å redusere sannsynlighet eller konsekvensene av risiko.
De største svakhetene i metoden i denne rapporten kommer av den ukjente kvaliteten på datagrunnlaget, måten vi behandler tidsdimensjonen på, og den ukjente delte risikoen mellom prosjekter. Vi foreslår fire tiltak som de som styrer investeringsporteføljen, kan iverksette og som sammen kan utbedre svakhetene i metoden:
1. Samvariasjon bør estimeres.
2. Risiko bør periodiseres.
3. Kostnadsestimatene bør bli mer tilgjengelige.
4. Kvaliteten på estimatene fra sektorens kostnad og usikkerhetsanalyser bør synliggjøres.
Hvis de faktiske kostnadene blir høyere enn det som var lagt til grunn i styringen, kan dette ha alvorlige følger for forsvarsevnen. Om ikke et annet prosjekt samtidig og proporsjonalt går under sine planlagte kostnader må de økte kostnadene møtes med forskyvninger, nedskaleringer eller overføringer fra driftsmidler til investeringsmidler. Alle disse kan svekke forsvarsevnen. For å unngå unødvendige svekkelser i forsvarsevnen er det derfor viktig å styre kostnadsrisikoen og kostnadsusikkerheten i investeringsporteføljen.
Kostnadsrisiko på porteføljenivå har frem til i dag ikke blitt analysert i forsvarssektoren. I denne rapporten foreslår vi metoder for å estimere og analysere kostnadsrisiko på porteføljenivå. For å illustrere metoden samler vi inn kostnads- og usikkerhetsanalyser fra ti forsvarsprosjekter. Sammen danner disse prosjektene en miniportefølje. For denne miniporteføljen beregner vi porteføljerisiko, analyserer de forskjellige komponentene som utgjør risikoen og beskriver risikodrivere. Metoden vår illustrerer hvordan kostnadsrisiko kan synliggjøres på porteføljenivå, og kan bistå dem som styrer forsvarssektorens investeringer. Gjennom å analysere porteføljerisiko slik vi viser i denne rapporten, kan porteføljestyrere få bedre oversikt over kostnadsrisiko. Dette setter forsvarssektoren i stand til å identifisere både risikodrivere og effektive tiltak for å redusere sannsynlighet eller konsekvensene av risiko.
De største svakhetene i metoden i denne rapporten kommer av den ukjente kvaliteten på datagrunnlaget, måten vi behandler tidsdimensjonen på, og den ukjente delte risikoen mellom prosjekter. Vi foreslår fire tiltak som de som styrer investeringsporteføljen, kan iverksette og som sammen kan utbedre svakhetene i metoden:
1. Samvariasjon bør estimeres.
2. Risiko bør periodiseres.
3. Kostnadsestimatene bør bli mer tilgjengelige.
4. Kvaliteten på estimatene fra sektorens kostnad og usikkerhetsanalyser bør synliggjøres.