Studying the effect of source proximity in sperm whales and continous sonar in pilot whales using operational sonars - the 3S-2019-OPS cruise report

FFI-Rapport 2020

Om publikasjonen

Rapportnummer

20/01749

ISBN

978-82-464-3285-4

Format

PDF-dokument

Størrelse

10.4 MB

Last ned publikasjonen
Petter H. Kvadsheim Frans-Peter A. Lam Saana Isojunno Paul J. Wensveen Sander P. van Ijssemuide Lucia Martina Martin López Martijn W. G. van Riet Elizabeth Henderson McGhee Marije L. Siemensma Jacqueline Bort Alexander Burslem Rune Roland Hansen Patrick J. O. Miller
3S-prosjektet er et internasjonalt forskningssamarbeid som undersøker hvordan hvalers atferd påvirkes av militære sonarer. 3S-prosjektet er nå i sin tredje fase der målsettingen er å undersøke om moderne kontinuerlige sonarer (CAS) har større innvirkning enn konvensjonelle pulsede sonarer (PAS), og å undersøke om avstanden mellom sonarkilden og dyrene påvirker terskelen for respons. Denne rapporten oppsummerer aktivitetene og resultatene fra 3S-2019- OPS-toktet som foregikk i 4 uker utenfor Andenes i august-september 2019. Toktet er det fjerde og siste som gjennomføres i 3S3-prosjektet. Målet med toktet var å merke spermhval med såkalte mixed-DTAGs og eksponere dem for PAS ved ulike nivåer og avstander, samt å merke grindhval og/eller spekkhogger og eksponere dem for CAS og PAS. Metoden går ut på å finne dyr og deretter merke dem med mixed-DTAG ved hjelp av en lang stang fra mob-båt. Mixed-DTAG inneholder GPS, Argos satellittsender, treakse akselerometer, treakse magnetometer, stereo hydrofoner og dybdesensor. I tillegg til disse merkene ble det også samlet inn data fra to akustiske bøyer som ble satt ut i operasjonsområdet. Merkede dyr ble eksponert for sonarpulser på en kontrollert måte. Det eksperimentelle designet innebærer en dose eskalering ved ulike avstander og til ulike maksimale lydnivåer ved hjelp av operative sonarkilder tauet av FFIs forskningsfartøy HU Sverdrup II (HUS) eller den norske fregatten KNM Otto Sverdrup (OSVE). Tillatelse til å gjennomføre eksperimentet er gitt av Mattilsynet og den etiske komiteen ved Universitetet i St.Andrews. En egen risikovurdering ble gjennomført i forkant av toktet for å redusere risikoen for miljøeffekter eller negative effekter for tredjepart (fiskeri og hvalsafari). Under toktet satte vi ut 24 merker (mixed-DTAG) på 20 ulike individer (15 spermhval og 5 grindhval). Vi samlet inn 355 timer med data på merkene. Vi gjennomførte 11 eksperimenter, inkludert 10 kontrollerte sonareksponeringer med 25 sesjoner på spermhval. CAPTASsonarkilden på OSVE ble brukt i 7 eksperimenter med 16 sesjoner, og SOCRATES-kilden på HUS ble brukt i 3 eksperimenter med 9 sesjoner. Under ett eksperiment på grindhval ble bare grunnlagsdata samlet inn fordi merkene falt av før eksponeringseksperimentet hadde begynt. Under toktet har vi samlet inn et unikt datasett, og toktet betraktes som meget vellykket. Vi forventer at analyse av de innsamlede dataene vil kunne gi konkluderende svar på spørsmålet om avstanden til sonaren påvirker dyrets atferdsrespons. Spørsmålet om hvordan CAS påvirker grindhval kan derimot ikke besvares med data fra toktet. Her der det nødvendig med ytterligere feltarbeid. Datainnsamling på grindhval og CAS ble høyt prioritert, 7-10 av 24 seilingsdøgn med HUS ble dedikert til dette. Vi samlet inn 20 timer med grunnlagsdata på grindhval, men lyktes ikke med å få gjennomført noen CAS eksponeringer på grunn av dårlige værforhold i første del av toktet når grindhval hadde høyest prioritet. Vi fant heller ikke grindhval i samme antall som vi er vant med og ikke i det hele tatt i fjordene. Når været var akseptabelt, fant vi grindhval bare en gang. Disse dyrene hadde dessverre en atferd som gjorde at sugekoppmerkene ikke satt fast på huden lenge nok til at vi fikk gjennomført sonareksponering. En video som viser aktivitetene under toktet kan ses om man følger denne linken.

Om publikasjonen

Rapportnummer

20/01749

ISBN

978-82-464-3285-4

Format

PDF-dokument

Størrelse

10.4 MB

Last ned publikasjonen

Nylig publisert