– Terrorangrep er bare toppen av isfjellet

249 jihadistiske terrortilfeller

I en artikkel som ble publisert i Journal of Peace Research i februar, legger terrorforsker Petter Nesser frem et datasett som er bygget opp over nesten to tiår. Her har han med hjelp fra flere kolleger kartlagt jihadistiske terrorangrep og terrorplaner som er blitt avverget i Vest-Europa fra 1994 frem til i dag.

– Nesten alle kvantitative terrorismestudier baserer seg på å måle og analysere gjennomførte angrep. Det gir en feilaktig forståelse av trussel-omfanget og måten terrorister opererer på, mener Nesser.

Artikkelen tar for seg hendelser frem til og med 2021. Forskerne har gått gjennom 381 saker. 249 av disse kan dokumenteres som jihadistisk motivert terror. 145 av sakene ble avverget før et angrep fant sted.

– Angrepene som blir utført er bare toppen av isfjellet. Hvis vi kun hadde sett på gjennomførte angrep, hadde vi gått glipp av 58,2 prosent av terroraktiviteten, påpeker Nesser.

Planlegger fortsatt store angrep

I datasettet «Jihadi Plots in Europe Dataset» (JPED) er det blant annet registrert hvor og når terrorplanene fant sted, hvem som sto bak, hvilke metoder og våpen de brukte og antall skadde og drepte for hvert angrep.

Grovt oppsummert har det har vært tre bølger med Jihadistisk terror i Europa knyttet til tre ulike grupper: Algeriske «Væpnet Islamsk Gruppe» (GIA) på 90-tallet, al-Qaida på 2000-tallet og IS (Den islamske staten) på midten av 2010-tallet. Sentrale gjerningspersoner går igjen i alle de tre terrorbølgene.

De siste årene har jihadistiske terrorangrep i europeiske land i all hovedsak vært mindre angrep gjennomført av enkeltpersoner. Det er tilsynelatende slutt på store angrep, slik vi så i Madrid i mars 2004, der fire bomber gikk av på pendlertog inn til Madrid, og 193 personer ble drept.

– Hvis vi inkluderer tallene for på avvergede angrep, ser vi at terrornettverkene inntil nylig har fortsatt å planlegge store dødelige angrep. Forskjellen er at disse nå i større grad blir stoppet, påpeker Nesser.

Den nye databasen gjør det enklere å sammenligne terrorismestatistikk mellom ulike land, mener Nesser.

– Det er store forskjeller i hvor gode ulike lands myndigheter er innen antiterror. At Italia har opplevde færre gjennomførte angrep enn Belgia, betyr ikke nødvendigvis at terrortrusselen er lavere der. Tar vi med avvergede angrep, er antall saker høyere i Italia enn i Belgia. Dette datasettet gir et mer komplett bilde, og lar oss måle ulike aspekter ved trusselbildet, sier Nesser.

Hvor går grensen for terror?

Underveis i registreringen av terrorplott og angrep har forskerne måttet gjøre flere vanskelige avveininger. De bruker kun åpne kilder. Hvordan kan vi vite sikkert om gjerningspersonen hadde et jihadistisk motiv? Og hvor går grensen for terror?

Forskerne har valgt en snever terror-definisjon. Det betyr blant annet at de har utelatt såkalt «ikke dødelig politisk vold», som sabotasje og hatkriminalitet, fra datasettet. De har også forsøkt å luke ut tilfeller der gjerningspersonen har en alvorlig mental lidelse. Det må ligge rasjonell adferd bak.

For å bli klassifisert som et terrorplott må planene være politisk motiverte, potensielt dødelige og troverdige. Det må dreie seg om offentlig dokumenterte planer der aktørene har begynt å forberede seg.

– Det blir feil å inkludere planer som er blitt stoppet på et veldig tidlig stadium – for eksempel der en gruppe eller person har uttrykt en intensjon uten å begynne å forberede eller planlegge, sier Nesser. Det er umulig å si med noen grad av sikkerhet om intensjonen ville utviklet seg til noe mer.

Forskerne har ingen grunn til å tro at det er store mørketall når det gjelder terrorplaner, fordi etterretningsorganisasjoner har en egeninteresse i å fortelle om planer som er avverget.
– Vi har heller ikke funnet noen uttalelser fra europeiske sikkerhetstjenester som tyder på at de har avverget et stort antall terrorangrep som er ukjent for publikum, påpeker Nesser.

– Jeg mener dette datasettet gir et pålitelig bilde som kan brukes i videre forskning og som grunnlag for politikkutforming.

Ser også på høyreekstrem terror

Nesser er for tiden travelt opptatt med å reise rundt og formidle resultatene.
Nesser og kollegene ved FFI jobber parallelt med et tilsvarende datasett for høyreekstrem terrorisme, i samarbeid med Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (C-Rex). Dette datasettet kalles RPED (Right-wing Plots in Europe Dataset).

Det jobbes med egne fagfellevurderte artikler om disse dataene, der forskerne blant annet vil sammenligne utviklingen innen høyreekstrem og jihadistisk terror. 

Noen foreløpig resultater fra dette arbeidet ble presentert under en FFI-frokost i desember 2022.

– Foreløpige funn viser at islamistisk terror fortsatt dominerer det europeiske terrorbildet og er mer organisert og dødelig i snitt. Samtidig tyder dataene på at truslene har blitt mer like over tid. Islamistiske terrorister opererer mer som høyreekstreme har gjort, og høyreekstreme prøver å organisere seg mer enn de har gjort de siste tiårene, sier Nesser.

Forskerne har brukte den samme snevre definisjonen av terror i RPED. Av 1882 voldshendelser merket «høyreekstreme» er det bare 203 som er definert som terror.

Tallene viser noen interessante forskjeller som forskerne skal se nærmere på. For eksempel er terroristenes psykiske helse et tema i 36 prosent av de høyreekstreme sakene. Det samme gjelder bare 4 prosent av de islamistiske terrorsakene. Mye av forskjellen kan forklares med at noen høyreekstreme med psykiske lidelser har vært serie-angripere som har slått til flere ganger. Hvis man kontrollerer for dette er ikke forskjellen så påfallende.