FFI-rapport foreslår styrking av kraftsikkerhet og beredskap

Trusselbildet aktualiserer

I 2022 ga Statnett og NVE FFI i oppdrag å utrede hvordan forsyningssikkerhet og beredskap i kraftforsyningen kan styrkes. Dette arbeidet er nå ferdigstilt.

– Rapporten har blitt enda mer aktuell i dagens trusselbilde. Når vi skal se på eventuelle endringer i forskrifter og krav til kraftbransjen, må vi ha et best mulig beslutningsgrunnlag. Vi har nylig foreslått endringer for å styrke reparasjonsberedskapen i kraftforsyningen.  Nå vil vi vurdere de faglige rådene og tiltakene fra FFI, og se dem i sammenheng med tiltakene vi selv har satt i gang for å skjerpe sikkerheten til kraftforsyningen, sier Kristian Markegård, direktør for tilsyns- og beredskapsavdelingen i NVE.

7 råd, 36 tiltak

Målet med oppdraget til FFI var å innhente mer kunnskap om blant annet digitalisering, elektronisk kommunikasjon, reparasjonsberedskap og sårbarheter i kraftsystemet. Resultatet er 7 råd og 36 tiltak til hvordan forsyningssikkerheten og beredskapen i kraftforsyningen kan styrkes.

– Statnett arbeider systematisk for å styrke robusthet og beredskap i kraftforsyningen. Vi vurderer konkrete endringer i sikkerhets- og beredskapskonseptet vårt,  som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen. FFI-rapporten gir verdifulle innspill til dette arbeidet, og bidrar til å belyse hvordan Statnett og energisektoren kan styrke sin rolle i totalforsvaret. Rapporten støtter opp under Statnetts pågående innsats, og samsvarer med våre egne vurderinger og strategiske prioriteringer, sier direktør for sikkerhet og beredskap i Statnett, Kjetil Sørli.

Gir politisk grunnlag

FFI konkluderer med at det vil kreves både forskning, utvikling og innovasjon for å sikre at Norge fortsatt har et trygt kraftsystem.

– Denne rapporten gir et grunnlag for noe Stortinget har bedt regjeringen gjøre, nemlig å utarbeide planer om styrket beredskap i kraftsystemet. Nå kreves det handling. Det er avgjørende at politikere og myndigheter bidrar til å skape forståelse for at dette vil være nødvendige prioriteringer i de kommende årene, sier sjefsforsker Stig Rune Sellevåg ved FFI.

Her er rådene

De syv overordnede rådene fra FFI er:

Helhetlig tilnærming til risiko i hele konfliktspekteret: Dette innebærer blant annet å bruke realistiske verstefallsscenarioer, utvikle planforutsetninger for beredskap i krig og at en større del av kraftsektoren underlegges sikkerhetsloven.

Proaktiv tilnærming til digital sikkerhet for å realisere gevinstene ved digitalisering: Dette krever blant annet en helhetlig handlingsplan for forsvarlig digitalisering av kraftsystemet.

Styrket sikkerhet i anskaffelser og leverandørkjeder: Dette omfatter blant annet å legge vekt på langsiktige sikkerhetsvurderinger og utvide kraftberedskapsforskriften § 7-17 k.

Videreføre krav til driftsradio og samband i driftskontrollsystemet. I tillegg bør kravet til nødstrømskapasitet for driftsradio skjerpes til 72 timer i særlig viktige eller utsatte områder.

Etablere sikringstiltak mot luftleverte våpen: Dette inkluderer fysiske tiltak mot små sprengladninger. Sikring i fjellanlegg bør vurderes ved nyetablering eller utskifting av eksisterende kritiske anlegg som har lang teknisk levetid.

Bygge opp reparasjonsberedskap dimensjonert for krigsscenarioer: Dette innebærer større og flere regionalt spredte beredskapslagre, sikringskrav til lagrene og styrket nasjonal kompetanse og egenkapasitet.

Trene og øve kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) og styrke nordisk beredskapssamarbeid: Dette inkluderer å oppdatere planverk, holde regelmessige øvelser for ekstraordinære situasjoner og krigsscenarioer og inkludere særlig viktige leverandørbedrifter i KBO.