Sammen i krig og fred – et rammeverk for leverandørstyring i Forsvarets logistikk- og støttevirksomhet

Forsvarets logistikkberedskap kan ikke baseres på interne kapasiteter alene, men krever et velfungerende samspill mellom militære og sivile aktører, inkludert kommersielle leverandører. Gapet mellom operative ambisjoner på den ene siden og tilgjengelige militære ressurser på den andre gjør det nødvendig å utnytte samfunnets samlede ressurser til militære beredskapsformål. For å få til dette må Forsvaret og sivile aktører sammen planlegge og trene, slik at ressurser kan mobiliseres effektivt, responsivt og koordinert når og hvor det er nødvendig
Denne rapporten kobler funn fra en systematisk litteraturstudie med praktiske eksempler fra forsvarssektoren. Spørsmålet vi vil finne svar på, er: «Hvordan bør styringen av kunde-leverandørforhold mellom militære organisasjoner og kommersielle leverandører tilpasses til de ulike delene av det sikkerhetspolitiske krisespekteret?» Litteraturstudien viser at fredstids-logistikken preges av rigid, kontraktuell leverandørstyring for å imøtekomme krav til kostnads-effektivitet og etterlevelse av normale anskaffelsesregelverk. I krise og krig må Forsvaret derimot bruke mer fleksible avtaler og økt grad av relasjonell styring for å håndtere kritiske og uforutsig-bare understøttelsesbehov.
For å sikre logistikkberedskap må Forsvaret utvikle kunde-leverandørforhold og leverandørers kapasiteter før en krise eller krig inntreffer. Forutsigbare avtaler, informasjonsdeling og felles øving og trening er dermed avgjørende for å sikre at Forsvaret og leverandører kan mobilisere og samarbeide når det virkelig gjelder. Å utnytte det regulatoriske handlingsrommet, særlig vilje og mulighet til å bruke unntakshjemler og tilpasse anskaffelsesprosedyrer, er en avgjørende forutsetning i den sammenheng.
Rapporten gir tre råd for å styrke Forsvarets logistikkberedskap i samarbeid med leverandører:
1) utarbeide en strategisk forankret sourcingstrategi for logistikkberedskap som avklarer hvilke beredskapsressurser som må være interne, hvilke som kan skaffes til veie gjennom bered-skapslovgivning, og hvilke som må sikres gjennom kommersielle avtaler med leverandører.
2) identifisere og anvende kontraktuelle og relasjonelle styringsmekanismer som sikrer tilstrekkelig tilgang til ressurser og koordinasjon mellom Forsvaret og leverandører, slik at det skapes et logistikksystem som har tilstrekkelig kapasitet, og som virker i krise og krig.
3) benytte unntakshjemler og tilpasse anskaffelsesprosedyrer der det er nødvendig for å styrke logistikkberedskapen tilstrekkelig
Disse tiltakene bør forankres på strategisk nivå i forsvarssektoren. Dette er en forutsetning for å skape klare og forutsigbare rammer for dem som gjennomfører anskaffelser og inngår avtaler, og for leverandører som skal utvikle og levere beredskapsressurser til Forsvaret og resten av samfunnet.