FFI på 2000-tallet

I det nye årtusenet åpner instituttet seg for omverdenen, besøker Mars og ser seg selv i James Bond-rollen «Q».

FFI har i alle tiår siden starten framstått som en lukket organisasjon. De fleste medarbeiderne har vært sivilt ansatt. Oppdragene har betydd mye for både forsvar og sikkerhetspolitikk. Likevel har det vært liten kontakt mellom instituttet og mediene. Nå snur dette helt.

Første pressekonferanse

I 2003, 57 år etter at FFI ble etablert, holder instituttet sin første pressekonferanse noensinne. Temaet er en rykende fersk FFI-rapport: al-Qaidas mediestrategi. FFIs forskere i Terra-miljøet, startet i 1999, viser seg å sitte på ekspertise som få andre har.  Betimelig nok avholdes konferansen i Tostrupkjelleren like ved Stortinget, Oslo-journalistenes foretrukne vannhull på denne tida. Internasjonale mediers interesse for FFIs terrorismeforskning vokser enda mer da forskerne i mars 2004 straks kan påvise et samband mellom al-Qaida og terrorangrepet mot fire lokaltog i Madrid. BBC er blant dem som kommer til Kjeller. Teamet gjør direkteintervju utenfor FFI-gjerdet.  

Instituttet begynner nå å publisere alle ugraderte forskningsrapporter på nettsidene ffi.no.

Kampflyråd

Store oppgaver står for tur. I 2003 starter forskerne arbeidet med å finne avløseren til F-16, som har vært i tjeneste siden 1980. Instituttet har vært en viktig rådgiver da Lockheed Martins F-35 velges som Norges nye kampfly i 2008.

FFIs forstudier av Joint Strike Missile (JSM) tar til i 2003. Året etter foretas første vellykkede skyting med sjømålsmissilet NSM, resultatet av et langvarig samarbeid mellom Kongsberg og FFI. Første vellykkede skyting med JSM skjer i 2009.

Satellittblikk og mikrohelikopter

Nanosatellitten AISSat er på tegnebrettet i 2005. Den skytes opp fem år etter, og blir en viktig faktor i overvåkingen av norske havområder.

FFI sender sin første operasjonsanalytiker til den norskledede stabiliseringsstyrken i Meymaneh i Afghanistan i 2008. Samme år begynner FFI og Prox Dynamics å videreutvikle mikrohelikopteret Black Hornet for bruk i Forsvaret. Det gir soldater i felt helt nye muligheter for trygg rekognosering.

Autonomi blir stort

Autonomi er et stadig viktigere satsingsområde. I 2010 begynner arbeidet med et nytt konsept for autonomt å finne og uskadeliggjøre sjøminer.

Georadar på Mars

I 2014 tar FFI et viktig stikk i romforskningen: Instituttet velges som leverandør av georadaren Rimfax til Nasas Mars-rover «Perseverance». Doningen lander på den røde planet 18. februar 2021, med FFIs teknologi under buken.

FFI blir beredskapslab

I 2018 får FFI beredskapslaboratorium. Det kan håndtere både kjemiske, biologiske, radioaktive og eksplosive stoffer. Helsevesen, politi, brannvesen og andre nødetater kan nå sende farlige og ukjente stoffer til FFI på Kjeller for analyse.

Bonds hjelper

FFI oppsummerer i 2021 sine første 75 år i et eget jubileumsmagasin. Her sammenlikner administrerende direktør John-Mikal Størdal instituttet med «Q», forskeren som i hver film utstyrer James Bond med nye og avgjørende oppfinnelser. Samtidig oppfordrer Størdal forskerne til å bli enda flinkere til å formidle nytteverdien av det som skapes ved FFI.

I 2022 tiltrer dr. philos. Kenneth Ruud som FFIs sjuende administrerende direktør. Han blir den første som er rekruttert utenfor instituttet.

Tema

FFI 75 år

Gå til vår samleside med alt innhold knyttet til FFIs 75-årsjubileum
FP19-08425-0049_Chris Hanoch_PR.jpg
FFI var en viktig rådgiver da F-35 ble valgt som Norges neste kampfly. Foto: Forsvaret.
aissat_illustrasjon.jpg
AISSat-2, Norges andre nasjonale satellitt
rimfax-electronic-box.jpg
Rimfax består av en antenne og en gullbelagt boks. Den inneholder teknologien som gjør det mulig å avlese mer om Mars’ indre.

Hva skjedde på FFI på 2000-tallet?

Flere utgaver av magasinet Viten ligger i vifteform

FFI lanserte VITEN - en ny type forskningsrapport

Forskningsrapporter kan være tunge, tekniske og vanskelige å forstå. I 2016 begynte FFI å lage en ny type rapport kalt VITEN. Disse rapportene er rettet mot et bredere publikum og laget i et tidsskriftformat. Her forsøker vi å forklare forskningen vår enklere og mer oversiktlig.

Målet med VITEN var å bidra til en mer opplyst offentlig debatt med mer forskningsbasert kompetanse og kunnskap. Blant temaene vi har tatt for oss i VITEN er ny teknologi i forsvaret, globale trender som påvirker vår sikkerhet, radikalisering, norsk samfunnssikkerhet og beredskap og miljøvern.

Se alle utgaver av VITEN

Terrorismeforskningen startet

Bilder fra 2000-tallet

2003_NYTT_Fosfor_Hjerkinn2.jpg

2003

Jakten på hvitt fosfor

Forskerne Asbjørn Oddan, Kjetil Longva og Arnljot Strømseng samler inn rester etter sprengningsforsøk med røykgranater på et spesielt testområde på Hjerkinn skytefelt. Hvitt fosfor er en effektiv kilde til røykkamuflasje, men kan utgjøre en miljørisiko dersom den blir liggende uforbrent i terrenget.

2006

Forurenset med solbærsirup

Under en feltøvelse på Sessvollmoen gjennomfører en soldat øyeblikkelig personlig rens etter at han har blitt forurenset med et kjemisk stridsmiddel. For å simulere forurensing ble han sprayet med solbærsirup. Soldaten tester et rensemiddel som heter Reactive Skin Decontamination Lotion (RSDL). Forsker Bjørn Pedersen (til venstre) overvåker gjennomføringen. Øvelsen ble gjennomført som en brukertest for å evaluere ulike personlige rensemidler, som støtte til Forsvarets anskaffelse.

2006_NYTT_DSC0092.JPG
2007_NYTT_Prototypverkstedet09.jpg

2007

Tester kroken selv

Forsker Bendik Sagsveen ved FFIs prototypverksted tester selv en entrekrok han har vært med på å konstruere. Nede på bakken står kollega Ulv Skafle og sikrer. Prototypverkstedet har siden 1999 samarbeidet med Forsvaret for å skreddersy utstyr for entring av skip, bygninger og andre objekter. Entrekroken består av karbonfiberkompositt og titan. Den veier kun ett kilo og tåler ett tonn!

2008

Støyvarsling

Militær aktivitet kan gi støybelastning i nærmiljøet. FFI kartla støy fra ulike våpentyper og kjøretøy, under varierende værforhold og årstider. Fra venstre: Forskerne Reza Rahimi og Morten Huseby foran en Leopard 2-stridsvogn.

2008_NYTT_DSC_6448 .jpg
2009_NYTT_DSC_8064.JPG

2009

Mottak av mistenkelige prøver

Mistenkelige prøver transporteres inn til FFIs CBRE-laboratorium under en Nato-øvelse i 2009. Laboratoriet er en del av FFIs kapasitet for både Forsvaret og det sivile samfunn for å ta imot og analysere prøver med mulig innhold av CBRE-midler. CBRE står for kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R) og eksplosiver (E).

2012

Optiske sensorer

Forsker Daniela Heinrich bruker her optiske sensorer for å teste egenskapene til en ny kamuflasjerøyk. Dette var en del av testene til en ny type røykgranat.

2012_optisk sensor.jpg
2012_marinejegere_feltarbeid.jpg

2012

Kulturen i hjertet

FFI-forsker og antropolog Tone Danielsen kom tett på marinejegerne i sitt 18 måneder lange feltarbeid ved Marinejegerkommandoen. Resultatet ble en doktoravhandling om kulturen i Marinejegerkommandoen.

2013

IKT-løsninger på tysk

Forskerne Ketil Lund, Trude Hafsøe Bloebaum og Jan Erik Voldhaug jobber med å installere og feilsøke IKT-systemer i et tysk militært kjøretøy under et eksperiment med det flernasjonale forskningsprosjektet Coalition Networks for Secure Information Sharing (CoNSIS) i Greding i Tyskland. Målet er blant annet å få militære IKT-løsninger som fungerer på tvers av nasjoner.

2013_CoNSIS_IKT.jpg
2013_Hugin.jpg

2013

HUGIN i containeren

FFIs egen undervannsfarkost HUGIN HUS er ofte med ut på tokt med forskningsskipet H.U. Sverdrup II. Der bor den på akterdekket i en container med utgang rett ut i havet. Inne i containeren får HUGIN nødvendig vedlikehold mens den er på tokt. Fra venstre: Forskere Ole Jacob Lorentzen, Petter Lågstad og ingeniør Helge Jubskås passer på HUGIN.

2014

De intelligente missilene

Forskningslederne Øyvind Sjøvik (til venstre) og Lars Trygve Heen holder hodet til sjømålsmissilet Naval Strike Missile (NSM), som vil gi Sjøforsvaret mulighet til å angripe fiendtlige skip på avstander langt forbi horisonten. Forsvarets framtidige luft til overflate-missil er kjent under navnet Joint Strike Missile (JSM). Også det blir et intelligent missil som skal passe til de kommende F-35-kampflyene.

2014_NSM_missil.jpg
2015_droner_modeller.jpg

2015

En drone i hånden

Forskerne som jobber med ubemannede luftfarkoster, kjent som droner, har mange ulike modeller å forske på. Kommersielle modeller duger bra for testing av konsepter. Dersom deler blir ødelagte, kan de lage nye deler på en 3D-printer. Fra venstre ser du forskerne Håkon Kløvstad Olafsen, André Pettersen, Trym Haavardsholm og Øistein Hoelsæter.

2015

Radar til Mars

Forsker Mats Øyan tester en prototyp av georadaren Radar Imager for Mars Subsurface Experiment (Rimfax) på Svalbard. Den skal være med NASAs neste rover til Mars om få år. Mars er en kald og tørr planet, og Svalbard egner seg godt til denne testingen på grunn av isbreene der. Rimfax ser ned i bakken og skal hjelpe til med å bestemme hvilken type geologi roveren kjører over. Slik kan den finne steder hvor det har vært vann på Mars.

2015_ Rimfax-prøver.jpg
2016_Hugin sonar SAS.jpg

2016

Sonar finner vrak

HUGIN HUS bruker Syntetisk apertur-sonar (SAS) til å sette sammen detaljrike bilder av havbunnen og det som ligger der. Sonar bruker lydpulser for å fange opp omgivelsene. Her har sonaren avbildet et vrak som er omtrent 140 meter langt og har fem lasteluker. Det er et gammelt skip, muligens fullt av kjemisk ammunisjon som ble dumpet i Skagerrak etter andre verdenskrig. Fargene i sonarbildet indikerer dybden de ulike delene av vraket ligger på. Se på grafen på høyre side og finn ut hvor dypt det ligger!

2016

Olav, forskeren og direktøren

FFIs ubemannede bil heter Olav, som står for Offroad light autonomous vehicle. Den er spesiallaget for forskning på ubemannede bakkekjøretøyer. I dag kan Olav kjøre av seg selv langs en vei, men den kan ennå ikke trafikkreglene. I framtiden vil Olav på egenhånd kunne operere i terreng og utføre avanserte oppdrag for Forsvaret. Forsker Magnus Baksaas viser FFIs administrerende direktør John-Mikal Størdal hvordan Olav fungerer.

2016_Olav_bil.jpg
3D.jpg

2018

Delelageret i lomma

I krig må sviktende materiell erstattes fort. Det beste ville være å produsere ødelagte deler i felten. Derfor studerer FFI 3D-printing nøye. Her blir en ødelagt del skannet. På få timer er en identisk komponent produsert, med 3D-teknologi. Foto: Fieldmade

2020

Sensorulven

Hodeløse Freke er oppkalt etter den ene av Odins to ulver. Den firbeinte roboten fra Boston Dynamics inngår i forskningen FFI gjør på droner og ubemannede kjøretøy. Kan Freke bli del av en flokk som sendes ut for å gi soldater livsviktig informasjon om omgivelsene? Kan han sitte på med en ubemannet beltevogn, og derfra bevege seg inn i hus og omgivelser der andre ikke kommer til? Det vil Tønnes Frostad Nygaard (bildet) og hans forskerkollegaer vite mer om. Autonomi kombinert med avanserte sensorer blir stadig viktigere for Forsvaret.

Freke.jpg
Forskerne Jostein Gohli og Kari Bøifot rigger utstyr for å ta luftprøver på Gardermoen.

2021

Virusjakt

FFIs erfaringer med blant annet biologiske trusselstoffer brukes til å spore virus under koronaepidemien. Arbeidet gir viten om metodebruk ved framtidige hendelser. Her rigger forskerne Jostein Gohli og Kari Bøifot utstyr for å ta luftprøver på Gardermoen. 

Fordyp deg i FFIs historie - klikk på tiåret du vil lese mer om!

Mer jubileumsstoff

Brannmenn jobber i runinene av World Trade Center 11. september 2001.
Osama Bin Laden
NH90 trener for første gang om bord på KV Senja
Forskningsdirektør Hanne Bjørk forteller om Trekantsamarbeidet.
FFI-forsker Pål Spilling
Forsøk med Penguin 1963
Reklamemateriellet for Hermes 1960-tallet
Illustrasjon av en ung Finn Lied