FFI på 1990-tallet

FFI avsluttar tusenåret med eit vell av ny teknologi – og startar terrorismeforsking

«H.U.Sverdrup II» blir sjøsett i Flekkefjord i 1990. Dermed har FFI fått sitt tredje forskingsskip i rekka, etter «Tustna» (1946) og «H.U.Sverdrup» (1960). Det 55 meter lange fartøyet er langt meir avansert enn forgjengarane. Skipet blir ein stor ressurs i kartlegging av kystområda. Kjennskap til landskapa på havbotnen gir mellom anna store fordelar ved ubåtoperasjonar.

Autonomi, fjernstyring og nye materialar

Fleire avanserte FFI-nyvinningar ser dagens lys idet tiåret tek til. Ein ny, fjernstyrt våpenstasjon står på FFIs program. 1990 er også startåret for utviklinga av den autonome Hugin, som allereie to år etter får sin jomfrutur: Undervassfarkosten tilbakelegg då imponerande hundre nautiske mil i Skagerrak.

Same år opnar FFIs epitek-lab. Laboratoriet er det første i sitt slag i Skandinavia. Ordet epitek handlar om epitaksiell groing, ein teknologi som mellom anna gjer det mogleg å «skreddarsy» halvleiarar. Forskarane kan nytte laben til å utvikle nye materialar og komponentar innafor kommunikasjon og elektrooptikk. I 1991 startar utviklinga av det nye sjømålsmissilet NSM, i samspel med Kongsberg. Epitek-laben er ein viktig faktor i arbeidet. NSM er som ei flygande datamaskin, samanlikna med tidlegare våpen av same slag.

God råd for Nansen og NASAMS

FFI-direktør sidan 1983, Erik Klippenberg, overlét i 1993 roret til Nils Holme. I hans tid blir FFI ein viktig rådgjevar i to store forsvarsprosjekt. I 1994 er instituttet involvert i leveransen av det norske, mobile luftvernsystemet NASAMS frå Kongsberg/Raytheon. Akronymet står for Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System.

I 1997 startar FFI arbeidet med kravspesifikasjonen for Nansen-fregattane, det til då største investeringsprosjektet Forsvaret har hatt. Skipa skal mellom anna vere plattformer for ubåtjakt. Det første av fem slike fartøy, KNM «Fridtjof Nansen», går for eigen maskin for første gong i juni 2005. Fregattane kjem samstundes med på lista over verdas mest slagkraftige nye krigsskip.

Ny varme i Himalaya

Forsvaret brukte tidlegare vedomnar til å varme opp telt. Mange soldatar blir frå og med 1994 kjent med ei ny og velkomen varmekjelde utvikla ved FFI: Då tek Forsvaret i bruk dei første eksemplara av dieseldrivne teltomnen M-94. Den skal bli produsert i tusental. På ein norsk ekspedisjon til Himalaya i 1996 fungerer omnen framifrå i ei høgd på 6450 meter over havet. 

Dumper ryddar flyplass

Av fleire små og store innovasjonar merkar mange seg eit svært spesielt køyretøy som bokstavleg talt kjem på banen i 1998. FFI bygger då om ein norskprodusert Moxy-dumper, gir den våpenstasjon og pansra ryddeplog. Mål: Å kunne rydde og reparere rullebanar raskt.

Eit frampeik mot terror

Kunnskap frå eit nytt, lite fagfelt ved FFI skal etter tusenårsskiftet vise seg å bli blant det mest vidgjetne i instituttets historie: I Terra-prosjekta i 1999 startar ei lita gruppe forskarar studiet av terrorisme og asymmetriske trugsmål. FFI-ekspertisen skal få mange besøk av verdspressa i tiåret som kjem. Det skal romme både 11. september-åtaka i USA i 2001 og Madrid-bombene i 2003.

Bilder fra 90-tallet

1990

Aluminium-luft brenselcelle

FFI utviklet på 1990-tallet en aluminium-luft brenselcelle-prototype for bruk til strømforsyning på blant annet kommandoplasser i Hæren. Arbeidet ble gjort i samarbeid med Siemens. Dette var et slags batteri som benyttet aluminium som «brensel» og luft fra omgivelsene som oksidasjonsmiddel. Batteriet kunne lades mekanisk ved at forbrukte aluminiumsplater ble erstattet med nye når disse var oppbrukt. Dette ble videreutviklet til Aluminium-Hydrogenperoksid-batteriet i den autonome undervannsfarkosten HUGIN 3000, som benyttes til detaljert sjøbunnskartlegging av offshoresektoren. På bildet jobber forsker Nils Størkersen med systemet.

1990_01_Brenselcelle_Nils_Størkersen.jpg
1991_01_Soldat_med_personellvarmer.jpg

1991

Kuldebeskyttelse av sårede i felt

FFI arbeidet i mange år med trekullbaserte ovner og varmere. Et eksempel er pasientvarmeren som sammen med pasientposen skulle forhindre at en skadet person skulle få kompliserende forfrysninger i armer og ben. Den lille forbrenningsovnen hadde en vifte som effektivt forsynte plastslanger med varm luft.

1991

Epitek-laben

Forskerne Torbjørn Skauli (foran) og Stian Løvold var på plass i Epitek-laben året etter at den ble bygget i 1990. FFI utviklet konseptene for sjømålsmissilet Naval Strike Missile (NSM) sent på 1980-tallet, og har deretter støttet Forsvaret med å teste det og utvikle en vesentlig del av missilet: detektoren – missilets øye. Fungerer ikke detektoren, er søkeren blind og da fungerer ikke missilet.

1991_02_EPITEK_Lab_Stian_Løvold_Torbjørn_Skaugli.jpg
1991_04_Gassvern_barnebag.jpg

1991

Barnegassbag

Dette er en prototyp på en “gassmaskebag” for spedbarn, der luften til bagen suges gjennom kullfilter som beskytter mot kjemiske trusselstoffer. Bæreren av bagen er forsker John A. Tørnes. Han viser hvordan han suger luft gjennom bagen når han puster ved hjelp av en gassmaske og slange til bagen.

1992

Et lite steg på veien

Rundt 1990 begynte FFI å jobbe med autonome
undervannsfarkoster. Det er kabeluavhengige farkoster som kan operere på egenhånd. Hvordan skulle skrogformen og rorene være, og hvor skulle rorene plasseres? For å få svar på dette ble modeller blant annet senket ned på 20 til 30 meters dyp i Bølertjern i Fet kommune. Ferden mot overflaten ble overvåket akustisk. Modellen fikk god fart under oppstigningen og kunne hoppe temmelig høyt. Dette var et steg på veien til dagens HUGIN-farkoster.

1992_03_Forsøk_miniubåt.jpg
1993_05_Lazerlab.jpg

1993

IR - laser

I sin doktorgradsoppgave studerte forsker Gunnar Rustad mid-IR-lasere. Det er lasere med 2-3 µm bølgelengde. Dette var helt i starten av FFIs arbeid med denne viktige lasertypen.  De infrarøde (IR) strålene er usynlige for det blotte øyet, men lasermaterialet ble tilført energi ved hjelp av røde og grønne lasere. For å gjøre laserstrålene synlige på bildet, er det brukt dobbelteksponering. I den første eksponeringen ble bildet tatt med blits, i den andre var rommet helt mørkt og et hvitt ark ble ført langs strålene.

1993

CESAR gjør jobben på åtte minutter

På slutten av 1970-tallet ble det mulig å gjøre fjernmåling ved hjelp av radarsatellitter. Det var nødvendig med kraftige datamaskiner for å behandle de enorme datamengdene, og det måtte skje før neste
satellittpassasje.  Superdatamaskinen CESAR ble konstruert for dette formålet. Det datidens minimaskiner brukte to døgn på, måtte CESAR klare på åtte minutter! De siste utgavene av CESAR fikk annerledes design enn det som var vanlig for datamaskiner.

1993_04_Cesar_datamaskin_for_nedlasting_SAR_bilder.jpg
1993_NYTT_Rune Grønås Instrumenter i blomstereng_histhefte_9.jpg

1993

En lab i det grønne

Rune Grønås sitter i idylliske omgivelser med måleinstrumentene sine. En gruppe fra FFI dro i 1993 til en nedlagt flystasjon i tidligere Øst-Tyskland da det bød seg mulighet til å gjøre akustiske og seismiske signaturmålinger av russiske stridskjøretøy.

1993

Midt i blinken

Penguin-missilet ble etter hvert modifisert slik at det fantes versjoner for avfyring fra marinefartøy, helikoptre og kampfly. Bildet viser at et Penguin MK3-missil treffer et utrangert landgangsfartøy i fart. Dette operative skuddet ble avfyrt fra et norsk F-16-kampfly.

Penguin-missilet avfyres fra et marinefartøy 1994
1996_NYTT_Himalaya_histhefte_14.jpg

1996

Teltovnen i Himalaya

Forsvaret brukte tidligere vedovner til å varme opp telt. På 1980-tallet utviklet FFI en ovn drevet av diesel. Forsvaret testet den i flere år før de tok den i bruk for alvor i 1995-96, da de anskaffet 6000 nye teltovner basert på flytende brensel. Teltovnen M 94 ble i sin helhet utviklet og gjort produksjonsklar ved FFI. På en norsk ekspedisjon til Himalaya i 1996 kom ovnen til god nytte. Da fungerte den utmerket i en høyde på 6450 meter over havet. Sherpaen på bildet ser ut til å nyte varmen. Senere oppsto det uvær, og teltet ble besøkt av frosne klatrere fra andre ekspedisjonslag, som fikk igjen varmen der.

1998

Reparasjon av rullebaner

For å møte ønsket om raskt å kunne rydde og reparere flyoperative flater, som rullebaner, konstruerte FFI, basert på en Moxy-dumper, et svært spesielt kjøretøy. Kjøretøyet er blant annet utstyrt med en pansret styreenhet med Vinghøgs prototyp til fjernstyrt våpenstasjon, samt en pansret ryddeplog utviklet og bygget ved FFI og senere serieprodusert ved Gjerstad mekaniske verksted.

1998_03_ADR_Kjøretøy_Hjerkinn.jpg

Mer jubileumsstoff

Brannmenn jobber i runinene av World Trade Center 11. september 2001.
Osama Bin Laden
NH90 trener for første gang om bord på KV Senja
Forskningsdirektør Hanne Bjørk forteller om Trekantsamarbeidet.
FFI-forsker Pål Spilling
Forsøk med Penguin 1963
Reklamemateriellet for Hermes 1960-tallet
Illustrasjon av en ung Finn Lied