FFI på 1980-tallet

To epoker tar slutt

I 1983 trer direktør Finn Lied av. Han har vært leder for instituttet lengre enn noen annen, i 27 år. I sitt mangfoldige liv er Lied også industriminister og styreformann i Statoil. Den gamle Ap-kjempen regnes som en av etterkrigstidas nasjonale strateger. I et tilbakeskuende NRK-intervju sier Lied at jobben ved FFI var det viktigste han hadde arbeidet med.        

En annen epoke har vart mye lenger. Symbolisert ved Berlinmurens fall 9. november 1989 opphører både Østblokken og Sovjetsamveldet å eksistere. Heller ikke forskerne ved FFI har forutsett dette, like lite som vestlige eksperter, politikere og presse.

Hva nå, Forsvaret?

Flere ved FFI har likevel innsett hvor viktig det er å strekke forskerperspektivet utover det teknologiske. Et ungt miljø i det som kalles systemgruppa ønsker å se på de spørsmålene som ikke er dagsaktuelle, men i det lange løp kan være vel så avgjørende. Gruppa arbeider mye med planleggings- og styringsproblemene Forsvaret nå strir med, etter at den amerikanske våpenhjelpen har opphørt.

Ubalansen mellom mål og midler i Forsvaret bare øker. FFI vil nå bidra til bedre langtidsplanlegging. Men analysene får ikke gjennomslag, selv om de er del av det politiske beslutningsgrunnlaget.

– Vi måtte innse at det var grunnleggende systemfeil i styringen av Forsvarets strukturutvikling. Forsvarssjefene fant det vanskelig å skalere strukturmålene ned til et realistisk nivå, konstaterte forskningssjef Ragnvald H. Solstrand.

Sovjets oppløsning fører likevel til at Forsvarskommisjonen av 1990 legger opp til en grundig gjennomgåelse. FFI er igjen tungt involvert. Analysene som FFI gjør fra 1988 og framover er sentrale for kommisjonen. Dette blir det siste helt selvstendige analysearbeidet av denne typen som FFI gjør på lang tid.

Science var ikke fiction

Teknologisk ligger FFI nå i tet på mange områder. Noen forskere begynner på slutten av 1980-tallet å se på nye strømkilder i undervannsroboter. Arbeidet skal føre til en av instituttets suksesser: den autonome farkosten Hugin.

– Vi var svært tidlig ute med undervannsrobotikk i internasjonal sammenheng. Mange mente at det vi drev med var science fiction, med trykk på «fiction». Vi var bare en håndfull personer i starten, med små budsjetter og mangelfull forståelse for teknologisk risiko, men med sterk vilje til å få det, fortalte forskningssjef Nils Størkersen.

Romferje, Saturn og ESA

I 1983 letter romferja «Columbia» med den første europeiske nyttelasten. I den er nyutviklede instrumenter fra FFI. De skal studere ionosfærens påvirkning. Det er viktig blant annet for sikre at astronauter som arbeider utenfor romfartøyet ikke utsettes for elektriske sjokk.

FFI-instrumenter spiller også en viktig rolle i utforskningen av planeten Saturn. Instituttet har fått prestisje i det internasjonale romforskningsmiljøet. FFI-forskere er sentrale da Norsk Romsenter blir etablert, som følge av at Norge blir medlem i romfartsorganisasjonen ESA i 1987.

Radio og pilotvern

Mer jordnær teknologi utvikles også: Radiosystemet Kobra, og for eksempel den nye vernemasken for F-16-piloter, med gummideler fra Viking Mjøndalen. Masken verner mot kjemiske stridsmidler, ved å sende renset luft til øynene. Den blir anskaffet av både det danske og det norske forsvaret, og belgiske piloter bruker den under Gulf-konflikten.

Hundre ganger startbudsjettet

Ved 40-årsmarkeringen i 1987 har FFI 548 medarbeidere, pluss 50 vernepliktige. Årsbudsjettet er nå på 155 millioner. «Vi har således fått en nesten tidoblet personelløkning og en nesten hundregangers budsjettøkning (inkl. inntekter), men prisindeksen er også blitt tidoblet i løpet av denne perioden,» heter det fra ledelsen.