FFI på 1980-tallet

1980-tallet er tiåret da to epoker med stor betydning for FFI er over.

To epoker tar slutt

I 1983 trer direktør Finn Lied av. Han har vært leder for instituttet lengre enn noen annen, i 27 år. I sitt mangfoldige liv er Lied også industriminister og styreformann i Statoil. Den gamle Ap-kjempen regnes som en av etterkrigstidas nasjonale strateger. I et tilbakeskuende NRK-intervju sier Lied at jobben ved FFI var det viktigste han hadde arbeidet med.        

En annen epoke har vart mye lenger. Symbolisert ved Berlinmurens fall 9. november 1989 opphører både Østblokken og Sovjetsamveldet å eksistere. Heller ikke forskerne ved FFI har forutsett dette, like lite som vestlige eksperter, politikere og presse.

Hva nå, Forsvaret?

Flere ved FFI har likevel innsett hvor viktig det er å strekke forskerperspektivet utover det teknologiske. Et ungt miljø i det som kalles systemgruppa ønsker å se på de spørsmålene som ikke er dagsaktuelle, men i det lange løp kan være vel så avgjørende. Gruppa arbeider mye med planleggings- og styringsproblemene Forsvaret nå strir med, etter at den amerikanske våpenhjelpen har opphørt.

Ubalansen mellom mål og midler i Forsvaret bare øker. FFI vil nå bidra til bedre langtidsplanlegging. Men analysene får ikke gjennomslag, selv om de er del av det politiske beslutningsgrunnlaget.

– Vi måtte innse at det var grunnleggende systemfeil i styringen av Forsvarets strukturutvikling. Forsvarssjefene fant det vanskelig å skalere strukturmålene ned til et realistisk nivå, konstaterte forskningssjef Ragnvald H. Solstrand.

Sovjets oppløsning fører likevel til at Forsvarskommisjonen av 1990 legger opp til en grundig gjennomgåelse. FFI er igjen tungt involvert. Analysene som FFI gjør fra 1988 og framover er sentrale for kommisjonen. Dette blir det siste helt selvstendige analysearbeidet av denne typen som FFI gjør på lang tid.

Science var ikke fiction

Teknologisk ligger FFI nå i tet på mange områder. Noen forskere begynner på slutten av 1980-tallet å se på nye strømkilder i undervannsroboter. Arbeidet skal føre til en av instituttets suksesser: den autonome farkosten Hugin.

– Vi var svært tidlig ute med undervannsrobotikk i internasjonal sammenheng. Mange mente at det vi drev med var science fiction, med trykk på «fiction». Vi var bare en håndfull personer i starten, med små budsjetter og mangelfull forståelse for teknologisk risiko, men med sterk vilje til å få det, fortalte forskningssjef Nils Størkersen.

Romferje, Saturn og ESA

I 1983 letter romferja «Columbia» med den første europeiske nyttelasten. I den er nyutviklede instrumenter fra FFI. De skal studere ionosfærens påvirkning. Det er viktig blant annet for sikre at astronauter som arbeider utenfor romfartøyet ikke utsettes for elektriske sjokk.

FFI-instrumenter spiller også en viktig rolle i utforskningen av planeten Saturn. Instituttet har fått prestisje i det internasjonale romforskningsmiljøet. FFI-forskere er sentrale da Norsk Romsenter blir etablert, som følge av at Norge blir medlem i romfartsorganisasjonen ESA i 1987.

Radio og pilotvern

Mer jordnær teknologi utvikles også: Radiosystemet Kobra, og for eksempel den nye vernemasken for F-16-piloter, med gummideler fra Viking Mjøndalen. Masken verner mot kjemiske stridsmidler, ved å sende renset luft til øynene. Den blir anskaffet av både det danske og det norske forsvaret, og belgiske piloter bruker den under Gulf-konflikten.

Hundre ganger startbudsjettet

Ved 40-årsmarkeringen i 1987 har FFI 548 medarbeidere, pluss 50 vernepliktige. Årsbudsjettet er nå på 155 millioner. «Vi har således fått en nesten tidoblet personelløkning og en nesten hundregangers budsjettøkning (inkl. inntekter), men prisindeksen er også blitt tidoblet i løpet av denne perioden,» heter det fra ledelsen.

Tema

FFI 75 år

Gå til vår samleside med alt innhold knyttet til FFIs 75-årsjubileum
1984_06_Erik_Klippenberg.jpg
Erik Klippenberg tar over som direktør etter Finn Lied.
1988_02_Gassvern_for_flygere.jpg
Gassvern for flygere. Masken verner mot kjemiske stridsmidler, ved å sende renset luft til øynene.

Hva skjedde på FFI på 80-tallet?

Bilder fra 80-tallet

1980

Så blank og fin

FFIs sjåfør Torbjørn Lermo smiler bredt i instituttets nye lastebil. Gode støttefunksjoner er avgjørende for et forskningsinstitutt og Lermo var en god representant.

1980_06_Torbjørn_Lermo.jpg
1980_08_Lab_E.jpg

1980

Regnemaskin med uhørt ytelse

Multiprosessoren Martinus hadde 30 enkeltprosessorer og en minimaskin fra Norsk Data som styrte det hele. Denne raske regnemaskinen skulle gjennomføre svært avansert signalbehandling og ble plassert et sted i Nord-Norge.  Både på hardware- og programvaresiden sprengte systemet grenser.

1982

Det øyet ikke ser

FFI startet tidlig med studier og utvikling av termisk avbildningsteknikk, og utviklet et kompakt kamera, følsomt for stråling i det infrarøde bølgelengdeområdet for bruk i Sjøforsvaret og Kystartilleriet.  IR-kameraet gir mange fordeler. Det kan «se» i mørket, se igjennom tåke og avsløre objekter som er kamuflert. Her sitter Tycho Jæger ved et IR-kamera. Jæger var en sentral person i alt som hadde med utvikling av lasere, IR-detektorer og IR-kameraer å gjøre ved instituttet.

1982_02_Tycho_Jæger_IR_Kamera.jpg
1985_01_Instrumentlast_ionosfære.jpg

1985

MAIMIK

Ingeniørene Odd Kristiansen (til venstre) og Asbjørn Kjekshus står ved instrumentseksjonen til ionosfæreforskningsraketten MAIMIK. Den ble skutt opp fra Andøya 10. november 1985. FFI hadde den vitenskapelige ledelsen for prosjektet.

1985

Ambisiøst radioprosjekt

Hanne Hunges sitter ved våpenterminalen til nettradiosystemet KOBRA. Dette var et ambisiøst prosjekt der radioen blant annet skulle være svært motstandsdyktig mot avlytting og forstyrrelser, enkelt i bruk, og kunne overføre både tale og data. KOBRA-utviklingen var et solid steg på veien mot industriproduktet Multi Rolle Radio (MRR).

kobra2.png
1986_01_Forsøk_IR_utstyr.jpg

1986

Automatisk gjenkjenning i sanntid

Et avansert overvåkingssystem er i stand til automatisk å gjenkjenne objekter i synsfeltet. Er det et fiendtlig kjøretøy eller ikke? Bildet viser et oppsett der systemet klarer å skille ut personen som kommer inn i scenen. Det skal mye prosessorkraft til for å få til dette i sanntid. I 1986 ble dette bygget inn i hardware.

Mer jubileumsstoff

Brannmenn jobber i runinene av World Trade Center 11. september 2001.
Osama Bin Laden
NH90 trener for første gang om bord på KV Senja
Forskningsdirektør Hanne Bjørk forteller om Trekantsamarbeidet.
FFI-forsker Pål Spilling
Forsøk med Penguin 1963
Reklamemateriellet for Hermes 1960-tallet
Illustrasjon av en ung Finn Lied