FFI på 1960-tallet

60-tallet blir preget av den nye direktøren Finn Lieds slagord: «FFI skal være et lite institutt for de store oppgavene».

Lite institutt for store oppgaver

På 1960-tallet står oppgavene i kø: Penguin, ubåtlytting, datautvikling og rakettoppskytning er bare noen av dem.

Det blir et blomstrende tiår. Allerede 15. juni 1960 settes standarden for det som skal komme. Denne onsdagen overtar FFI et helt nytt fartøy. «H.U. Sverdrup» er bygget for amerikanske midler. Prisen er på to millioner kroner. Forskningsskipet har det siste innenfor navigasjonsutstyr og apparatur for undervannsfysikk. Inntil ti forskere har plass om bord. For første gang kan FFI gjøre oseanografiske undersøkelser i Norskehavet og Barentshavet helt uavhengig av assistanse utenfra.

Trekantsamarbeidet

De store oppgavene skapes ofte av FFI selv, med tilslutning utenfra. I 1960 tar det som siden blir kjent som trekantsamarbeidet form: Industrien, Forsvaret og FFI danner et triangel som sammen utvikler, bygger og tar i bruk ny teknologi.

Forskningen ved FFI fører til at det oppstår flere viktige avleggere: Televerkets forskningsinstitutt etableres i 1967. Norsar kommer i 1968, og skal drive med seismologisk registrering av atomsprengninger. Norsk institutt for luftforskning, Nilu, starter i 1969.

Romalderen starter

I 1962 er FFI i høy grad til stede på Andøya. Bridge-samarbeidet med USA handler om å etablere effektiv ubåtlytting i Norskehavet. Den norske romalderen starter også her, 18. august 1962. Denne sommerlørdagen blir den sivile forskningsraketten Ferdinand 1 skutt opp ved Andenes på Andøya. Avfyringen skjer fra det nyetablerte skytefeltet i Oksebåsen; derav det vennlige navnet på raketten.

Pingvinen flyr

Arbeidet med Penguin er for alvor i gang nå. Første prøveskyting skjer i 1963. Arbeidet krever forskning på sentrale og nye teknologier som laser, ir-detektor og treghetsnavigasjon. En viktig komponent i Odin, ildledningssystemet for artilleriet, er en laser avstandsmåler. Utviklingen av den er en følge av arbeidet med høydemåleren i Penguin. Raufoss og FFI bygger en rakettmotor som egner seg for missilene i 1967. Første vellykkede skyting skjer året etter.

Innovasjoner i kø

Innovasjonene står i kø. 60-tallet er tiåret da FFI startet å utvikle datamaskiner selv, noe Norsk Data blir en frukt av.

I 1961 fører instituttets arbeid med strålingsbiologi til at det etableres en toksikologiavdeling.

I 1968 greier FFI-forsker Arne Bøyum å finne en metode for blodcelleseparasjon som hele verden ennå bruker. «Bøyums metode» blir beskrevet i det som fortsatt er den mest siterte norske forskningsartikkelen noensinne.

Direktør Finn Lied preget FFI på 60-tallet

Innflytelsen skremmer

FFI er nå en helt sentral faktor for forsvar og politikere. Alle ser at de må ta hensyn til forslagene og synspunktene som kommer fra Kjeller. Selv om Lied aldri greier å lirke FFI helt på innsiden i Forsvaret, i form av en formell posisjon i forsvarsledelsen, er instituttets innflytelse så sterk at selv han kan bli bekymret. 

«Vi er ofte reddere for at vi har for stor innflytelse enn at vi har for liten. Det kan være farlig hvis våre analyser blir nyttet utover området for deres signifikans.»

Bilder fra 60-tallet

H.U.Sverdrup

FFIs andre forskningsskip het H.U. Sverdrup, oppkalt etter meteorologen og oseanografen professor Dr. Harald Ulrik Sverdrup (1888-1957). H.U. Sverdrup var mest ute på forskningsoppdrag langs norskekysten, i Norskehavet og i Barentshavet.

FFIs forskningsskip H.U.Sverdrup 1960
1962_04_Instrumentlast_Odd_Dahl.jpg

Romforskningen

Med den sedvanlige sigaren i munnviken skrur den norske pioneren og ingeniøren Odd Dahl på nyttelasten til den første norske forskningsraketten, Ferdinand 1, som ble skutt opp fra Andøya 18. august 1962. 

 

Det første skyteforsøket

De første skyteforsøkene skulle teste om Penguin virkelig kunne fly. Den aerodynamiske utformingen var testet i vindtunnel, men nå var det alvor. I tillegg skulle de første fyringene teste startmotoren og radiokommunikasjonen med raketten. Dette bildet viser den aller første Penguin-raketten, Enok, på utskytingsrampen.

Forsøk med Penguin 1963
FFI-forsker Rolf_Skår ved pekeskjerm 1965

Pekeskjerm i 1965

Datamaskinen SAM ble lagd for å kunne analysere alle dataene som kom fra Penguin-forsøkene. Den hadde en pekeskjerm lenge før dataskjermer i det hele tatt ble vanlig. Dessuten hadde den et operatørpult designet av en møbeldesignerstudent. Her sitter datapioneren Rolf Skår ved operatørpulten. Han og to andre kolleger ved FFI dannet siden Norsk Data.

 

Glassblåseren

Det lille detektorelementet i Penguin-missilet, som registrerer varmestråling, måtte holdes kjølig for å unngå intern støy. Løsningen var å plassere elementet i en liten glasstermos. For å unngå kondens ved nedkjøling måtte det være vakuum i termosen. Det ble brukt flytende nitrogen
(-196° C) til å kjøle ned detektorelementet. Jan Knudsen var FFIs egen glassblåser. Han lagde de små termosene og løste mange krevende problemer.

FFI-forsker Jan Knutsen i Glasslab 1967
FFI-forsker Terje Lund med Lazer_avstandsmåler 1969

Avstandsmåler

Terje Lund gjør forsøk med laser avstandsmåler på Hjerkinn. Det er ofte kaldt på Hjerkinn, og nettopp derfor var forskerne der. De skulle teste elektronikken ved lave temperaturer, til utviklingen av et komplett ildledningssystem for Feltartilleriet.

Relevant jubileumsstoff

Brannmenn jobber i runinene av World Trade Center 11. september 2001.
Osama Bin Laden
NH90 trener for første gang om bord på KV Senja
Forskningsdirektør Hanne Bjørk forteller om Trekantsamarbeidet.
FFI-forsker Pål Spilling
Forsøk med Penguin 1963
Reklamemateriellet for Hermes 1960-tallet
Illustrasjon av en ung Finn Lied