FFI på 1970-tallet

En junidag i 1973 kobler en FFI-medarbeider seg på et system som skal endre verden.

Forløperen til Internett

Pål Spilling er ikke datamann, men kjernefysiker. Nettopp av den grunn er det naturlig at det er han som oppretter den første forbindelsen mellom USAs Arpanet og FFI, 15. juni 1973. Denne fredagen blir Kjeller det første stedet utenfor USA som kommer på nett.

Arpanet er selve forløperen til det vi nå kjenner som internettet. Tanken bak er å hindre at sambandene i USAs forsvar skal svikte ved et omfattende sovjetisk atomangrep. 

Spillings nettoppkobling er en frukt av det årelange samarbeidet som har pågått mellom FFI og amerikanerne. Det hører med til historien at Norge og Kjeller ikke er alene om det nye nettet lenge. Forspranget er på 20 minutter. Da får University College of London (UCL) muligheten til å koble seg opp på Arpanet, hakk i hæl med FFI.

Nytt kampfly, nye forskningsfelt

Det er usikkert hvor informert toppledelsen i forsvar og regjering er om nyskapningen. Andre saker har atskillig mer vekt: Store analyser blir et kjennemerke på 1970-tallet. Kampflyanalysen ved FFI handler om utvelgelsen av det som skal bli Norges nye kampfly. I 1975 blir det bestemt at General Dynamics F-16 skal være Luftforsvarets nye våpen.

Store analyser blir også gjort innenfor hær og sjøforsvar. FFI kommer tidligere inn i Forsvarets planer enn før. Forskerne utvikler blant annet TADCOM, taktisk kommunikasjon for Hæren, og FDN, et landsomfattende digitalt kommunikasjonsnett. Et nytt kampledelsessystem for ubåter blir en stor oppgave.

Dette er tiåret da FFI etablerer et nytt og varig forskningsfelt: langtidsplanlegging for Forsvaret.

Penguin blir taktisk

FFIs forskere begynner å jobbe med den nye generasjonen Penguin-missiler, «Mk2», med mer avansert elektronikk. Søkerelektronikken blir digitalisert. Nå kan pingvinen manøvrere taktisk under flukten. For produsenten Kongsberg er Penguin allerede en stor suksess.

Moderne innovasjon = FFI

Trekantsamarbeidet mellom FFI, Forsvaret og norsk industri er så etablert at det er blitt del av et industripolitisk system. Da Thulin-utvalget i 1980 ser på hvordan forskning kan bidra til industriutvikling. De spør Science Policy Research Unit (SPRU) i England. SPRU var blant de første som begynte med innovasjonsforskning. Engelskmennene sier at er det ett sted i Norge der man har innført moderne innovasjonspolitikk, så er det hos FFI. Særlig viktig er det at personell ved bedriftene arbeider ved FFI, og omvendt: At FFI-ere går til bedriften for kortere eller lengre perioder.

Også andre kommer og går: Norge skifter forsvarsminister hele seks ganger i løpet av 1970-tallet. Disse skiftene påvirker FFI lite. Grunnlaget for FFIs sterke giv er allerede lagt av Borten-regjeringens forsvarsminister Otto Grieg Tiedemann (1965-1970) og instituttets fortsatt ambisiøse direktør Finn Lied. Nå ser alle fruktene av en ordning som ikke minst har gitt en kortere og mer ubyråkratisk vei til målet enn tradisjonell tankegang ville ha gjort.

Bilder fra 70-tallet

Sprek Mazda med uvanlig taklast

FFI arbeidet med en stabilisert plattform for optiske siktemidler til de nye missiltorpedobåtene (MTB) av Hauk-klassen. Men hvilken vindkraft ville denne plattformen bli utsatt for når MTB-en kjørte i full hastighet? En modell ble satt på taket av en sprek Mazda med en Wankelmotor på 136 Hk og denne underlige ekvipasjen fikk boltre seg i høy fart på Gardermoen.

 

En Mazda med en plattform for optiske siktemidler til de nye missiltorpedoubåtene under testing i 1973
Labben på avdeling toksiologi 1974

Nevrobiologi

Utviklingen av nevrobiologi går sammen med arbeidet med kjemiske stridsmidler. Ved FFI hadde dette arbeidet et stort innslag av grunnforskning. Motmidler mot nervegass inngikk i denne forskningen.

 

Musene på laben

Forsker Arne Bøyum jobbet ved Avdeling for toksikologi, og tar seg her av avdelingens mus. Mus ble blant annet brukt i forsøk med nervegass, der målet var å utvikle motmidler.

 

Forsker Arne Bøyum jobbet ved Avdeling for toksikologi, og tar seg her av avdelingens mus i 1976

Før Yr

FFI hadde sin egen lokale værradar lenge før tjenester som Yr ble allemannseie.

FFIs  lokale værradar 1978
FFI-forsker Arnt Øvreness med Penguin-missilet 1970

Penguin flyr

I 1973 leverte Kongsberg den første pingvinen til den norske marinen. Her plasserer FFI-forsker Arnt Øvreness neseseksjonen på Penguin-missilet.

Mer jubileumsstoff

FFI-forsker Pål Spilling
Forsøk med Penguin 1963
Reklamemateriellet for Hermes 1960-tallet
Illustrasjon av en ung Finn Lied
Illustrasjon av forsker med isotop i frakken
Lars Aarønes med jubileumsviten